Comeback gruppetilbud – bli kursleder!

Bli kursleder og tilby et helhetlig gruppetilbud for personer med langvarige og sammensatte helseplager.

(trykk på bildet for større versjon)

Hva er Comeback-gruppe?

Comeback-gruppe er et nytt, helhetlig gruppetilbud rettet mot for eksempel kommuner, frisklivssentraler, rehabiliteringsenheter og individuelle behandlere, som ønsker et konkret tilbud i gruppeformat, i møtet med personer som lider av utbredte smerter, utmattelse, svimmelhet, «hjernetåke», søvnproblematikk, fordøyelsesplager og andre allmennsymptomer. Tilbudet kombinerer faglig teori, praktiske oppgaver og refleksjon i gruppe med mål om å hjelpe deltakerne i å bedre forstå og regulere kroppens beskyttelsessystemer, redusere symptomtrykk og få et bedre og mer fargerikt liv.

Tilbudet bygger på nesten 60 års samlet klinisk erfaring fra muskel- og skjelettfeltet, og har en sterk tverrfaglig forankring som fletter sammen blant annet evolusjonsbiologi, fysiologi, adferdspsykologi og moderne nevrovitenskap. Tilbudet bygger på de tre pillarene; innsikt, regulering, og eksponering.

• Endret forståelse og ny innsikt (det nevrobiologiske og evolusjonære fundamentet):
  Som kursleder formidler du en validerende forståelse av symptomene. Gjennom mismatch-hypotesen lærer deltakerne hvordan vår 50 000 år gamle biologi overveldes av moderne trusler, noe som tvinger nerve-, immun- og hormonsystemet inn i en overbeskyttende beredskap. Med utgangspunkt i prediktiv prosessering forklares hjernen som en «prediksjonsmaskin» som gjetter på fare og produserer fysiske alarmer (smerte, utmattelse, svimmelhet) ut fra tidligere erfaringer. Du hjelper deltakerne med å skille mellom faktorene som utløste plagene (stafettens første etappe), og de opprettholdende faktorene (stafettens andre etappe) som holder alarmsystemet aktivt.
• Regulering (fysiologisk balanse, kroppsbudsjettet og krisehåndtering):
  Dette emnet gir deltakerne konkrete verktøy for å gjenopprette likevekt (homeostase og allostase). Gjennom kroppens budsjett lærer de å flytte fokus fra passiv utgiftskutting (unngåelse) til aktivt å øke «inntektssiden» via hvile, søvn, sosial tilhørighet og næring. Du veileder deltakerne i kroppslig regulering gjennom enkle, repeterte handlinger som pust, oppmerksomhet og bevegelse. Ved symptomøkning («dupper») utruster du dem med regelen «Ned, men ikke av» for å motvirke unngåelse, samt de tre ventilene (fysisk bevegelse, sette ord på det vanskelige, emosjonelt utløp) for å lette på indre trykk.
• Eksponering (atferdsendring og flytting av symptomgrensen):
  Siden nervesystemet påvirkes mer av hva vi faktisk gjør enn tenker, er planmessig eksponering nøkkelen til endring. Som kursleder hjelper du deltakerne med å utfordre symptomgrensen gjennom en «passe utfordring» – det vil si ubehaget de akkurat tåler å stå i. Kombinert med dempende tiltak skapes en systematisk «prediksjonsfeil» som motbeviser kroppens fareforventning. Gjennom repetisjonens hemmelighet over tid og holdningen «modig og tålmodig», lærer den overbeskyttende kroppen at situasjonen er trygg, noe som utvider frihetsrommet og øker budsjettrammen.

Hva består tilbudet av?

Comeback-gruppe består av åtte samlinger på cirka to timer, som anbefales gjennomført over 8 til 12 uker med grupper på 6–10 deltakere. Hver samling har et svært variert og engasjerende format som gjør det spennende å være kursleder:

• Korte, animerte videoer (4–6 minutter) etterfulgt av enkle presentasjonssider som du som kursleder veileder gruppen gjennom.
• Ekte pasienthistorier på video fungerer som gode eksempler og samtalestartere for grupperefleksjon.
• Praktiske øvelser og refleksjonsoppgaver underveis i samlingene, samt konkrete hjemmeoppgaver mellom samlingene.

Her er en oversikt over de åtte samlingene (trykk på bildene for å lese mer):

Kursleder

Som kursleder får du tilgang til en omfattende, personlig webportal. Her får du alt du trenger for å holde gruppene på jevnlig basis: kursmanual, videoer, presentasjoner, øvelser og deltakerverktøy, men også mye mer – for eksempel andre kurs, webinarer, oppdatert forskning og en kunnskaps- og øvelsesbank for deltakerne.

Gruppedeltakerne får tilbud om en egen app, helt gratis, som inneholder alt kursmateriell; videoer, tekster, oppgaver, og verktøy for hjemmeøvelser. Det er også mulig å tilby gruppedeltakerne en fysisk arbeidsbok hvis de heller ønsker det.

Opplæringskurs

For å kvalitetssikre tilbudet er det et krav om at alle kursledere har bakgrunn som helsepersonell, eller ha lengre erfaring i å jobbe med livsstilsendringer og/eller mennesker med helseplager.

Før oppstart må man gjennomføre et obligatorisk opplæringskurs på 14 timer, fordelt på to dager der første dag er digitalt, mens siste dag er fysisk.

Prisen for opplæringskurset er kr 6000,- per person, som også inkluderer ett års tilgang til webportalen. I tillegg vil det bli tilbud om veiledning for de som ønsker dette, noe som også er inkludert i prisen.
Etter første år koster det kr 1000,- (eks.mva) per person for tilgang på webportalen.

Datoer for opplæringskurs i 2026 blir som følger:

• Dag 1 (digitalt): Fredag 20. november 2026
• Dag 2 (fysisk): Onsdag 25. november 2026

Den fysiske dag 2 blir på Meet Ullevaal (Ullevål Stadion) i Oslo. Om dere ønsker overnatting i forbindelse med Dag 2, ta bare kontakt så kan vi ordne rabatterte priser på Thon Hotel Ullevål Stadion.

Har du spørsmål, eller ønsker du mer informasjon om tilbudet? Ta kontakt med oss på post@comeback.no.

Påmelding for opplæringskurset i november starter mandag 24.august.

Følg med i sosiale medier og nyhetsbrevet vårt utover høsten for mer informasjon om både opplæringskurset og gruppetilbudet.

Håper vi ser deg fredag 20.november!

FAQ:

1. Hvem kan bli kursleder for Comeback-gruppe?

Alle kursledere må ha gjennomført den obligatoriske, fullstendige opplæringen før de kan starte sine egne grupper. Alle som skal fungere som kursledere, må enten ha bakgrunn som helsepersonell, eller ha erfaring i å jobbe med livsstilsendringer og/eller mennesker med helseplager. Dette inkluderer for eksempel idrettspedagoger og bachelorgrad i ernæring.

2. Hvordan er opplæringskurset for nye kursledere strukturert?

Opplæringen skjer over et todagers kurs på totalt 14 timer. For å redusere tidsbruk og reisekostnader er kurset lagt opp som en kombinasjonsmodell:

• Dag 1: Digital samling (fredag 20. november), kl. 08:30 – 16:00
• Dag 2: Fysisk samlingsdag (onsdag 25. november). Samlingen vil holdes på Meet Ullevaal, på Ullevål Stadion i Oslo, kl. 08:30 – 16:00.

3. Hva koster opplæringen, og hvilke løpende utgifter må kursstedet beregne?

• Opplæringskurs: Kr 6 000,- per deltaker. Dette dekker de to kursdagene (14 timer) samt 1 års personlig lisens og tilgang til webportalen for kursledere.
• Løpende lisens: Etter det første året koster tilgangen til webportalen kr 1 000,- per kursleder årlig (eks. mva).
• Valgfritt fysisk materiell: Fysisk pasientkompendium (arbeidsbok) koster kr 300,- per stykk (anslagsvis).

4. Hvilken faglig og vitenskapelig forankring hviler kurset på?

Innholdet bygger på en solid, tverrfaglig tilnærming som fletter sammen:

• Evolusjonsbiologi: «Mismatch-hypotesen» – at vår 50 000 år gamle organisme er dårlig tilpasset det moderne samfunnets uendelige stressfaktorer.
• Nevrovitenskap og kognitiv vitenskap: Modeller som prediktiv prosessering og aktiv inferens, hvor hjernen forstås som en «prediksjonsmaskin» som rigger kroppens forsvar.
• Fysiologi: Konsepter som homeostase, allostase og hvordan kroppens beskyttelsessystemer (nerve-, immun- og hormonsystemet) produserer fysiske symptomer.
• Psykologi: Atferdspsykologi og kognitiv psykologi i etablerte former som CBT og ACT, samt utviklingspsykologi (tidlige overlevelsesstrategier og leveregler).

5. Har selve Comeback-gruppetilbudet vært systematisk evaluert?

Comeback-gruppe, som et strukturert program på 8 samlinger, er nylig ferdigstilt og de første pilotgruppene gjennomføres høsten 2026. Det foreligger derfor foreløpig ikke kvantitative måledata, frafallstall eller langtidsoppfølginger fra dette spesifikke gruppeformatet. Vi legger til rette for systematisk datainnsamling i tiden fremover og inviterer gjerne samarbeidskommuner til å bli en aktiv del av dette evalueringsarbeidet.

6. Hva er de bærende faglige pilarene i kurset?

Kurset er bygget opp rundt tre kjerneområder som kursleder skal veilede deltakerne gjennom:

• Forståelse og innsikt: Ufarliggjøre og oversette kroppens alarmspråk, samt skille mellom utløsende faktorer (stafettens 1. etappe) og opprettholdende faktorer (stafettens 2. etappe).
• Regulering: Lære å balansere «kroppsbudsjettet» (øke inntekter som gir glede/ro i stedet for bare å kutte utgifter), bruke uanstrengte reguleringsøvelser (dempende tiltak) og bruke reguleringsventiler under symptomøkning.
• Eksponering: Utfordre den senkede symptomgrensen gjennom en «passe utfordring» (den mengden ubehag man akkurat tåler å stå i) for å lære nervesystemet at situasjonen er trygg.

7. Hvilke rammer og gruppestørrelser anbefales for gruppene?

Gruppetilbudet består av åtte samlinger. Det anbefales at kurset gjennomføres over en periode på 8 til 12 uker for å sikre modning og integrering. Hver samling har en varighet på cirka to timer, og den ideelle gruppestørrelsen er mellom 6 og 10 deltakere for å ivareta en god og trygg gruppedynamikk.

8. Hvilket pedagogisk format følger de ukentlige samlingene?

Hver samling følger en fast struktur:

• Teoretisk forankring: Korte, animerte videoer på 4–6 minutter.
• Presentasjon av temaene: Enkle, oversiktlige lysbilder som kursleder guider gruppen gjennom.
• Pasientperspektiv: Reelle pasienthistorier på video som fungerer som samtalestartere.
• Aktiv deltakelse: Praktiske øvelser og refleksjonsoppgaver/-samtaler (individuelt, i par og i plenum).
• Egenarbeid: Konkrete hjemmeoppgaver mellom samlingene.

9. Hvilke digitale plattformer og verktøy inngår i tilbudet?

Det benyttes to sentrale digitale systemer:

• Webportal for kursledere: En personlig og obligatorisk portal der kursleder har fri tilgang til kursmanual med instruksjonsvideoer, presentasjoner, undervisningsvideoer, artikler, webinarer, foredrag og oppdatert forskning.
• Applikasjon for pasienter: En app til alle deltakere som inneholder alt relevant pasientmateriell, videoer, artikler og verktøy for hjemmeøvelser. Appen er gratis å bruke mens man deltar i gruppetilbudet.

10. Må deltakerne bruke appen, eller finnes det fysiske alternativer?

Dersom en deltaker ikke ønsker eller har mulighet til å bruke den digitale applikasjonen, kan de få tilbud om et fysisk kurskompendium (arbeidsbok). Det er også fullt mulig å bruke både appen og arbeidsboken parallelt for de som ønsker det.

11. Hva koster det for deltakerne å delta på kurset?

Det vil avhenge noe av stedet som tilbyr kurset. Ved frisklivssentral og i kommunehelsetjenesten er tilbudet gratis. Hos helsepersonell i privat regi, men med avtale med kommune og HELFO, vil det være vanlig egenandel opp til egenandelstak (frikortgrense). Det samme gjelder hos de fleste rehabiliteringsinstitusjoner som leverer tjenester til offentlig spesialisthelsetjeneste. Hos behandlere i helprivat regi, vil prisen utelukkende være satt av kursstedet/behandler. Tilgang til pasientapplikasjonen er inkludert som en del av kurspakken gjennom hele forløpet. Det valgfrie fysiske pasientkompendiet har veiledende pris på anslagsvis kr 300,-. Kursstedene står fritt til å vurdere om de vil dekke materiellkostnadene lokalt, eller om de ønsker å kreve en mindre egenandel fra deltakerne, men vi håper i det lengste at kursstedene kan unngå å plassere ekstra kostnader på deltakerne.

12. Hva ligger i den gylne regelen «Ned, men ikke av» under en symptomøkning?

Regelen er et verktøy for å motvirke unngåelsesatferd når deltakere opplever en dårligere periode («en dupp»). Å stoppe helt opp eller avlyse aktiviteter bekrefter overfor kroppens overbeskyttende nervesystem at aktiviteten faktisk er farlig, noe som opprettholder alarmen. «Ned, men ikke av» betyr at man skal fortsette med aktiviteten, men skru ned volumet, intensiteten og tempoet for å signalisere til kroppen at det er trygt å fortsette. Ingen regler selvfølgelig uten unntak, og i opplæringen går vi også gjennom situasjoner der «AV» faktisk er det riktige valget, og hvor lite «NED» noen ganger kan være. I møtet med det komplekse menneskelivet må prinsippet brukes med klokskap og fleksibilitet.

13. Hva er «de tre ventilene» som kurslederne skal lære bort?

Når det indre trykket stiger i en dårlig periode, trenes deltakerne i å bruke tre fysiologiske og emosjonelle reguleringsventiler for å dempe stresset:

• Fysisk ventil: Sette kroppen i rolig bevegelse (f.eks. en kort, rolig spasertur).
• Verbal ventil: Sette ord på det som er vanskelig gjennom samtale (f.eks. ringe en god støttespiller).
• Emosjonell ventil: Tillate emosjonelt utløp og la følelsene slippe til (f.eks. gråt eller latter i stedet for å bite tennene sammen).

14. Hvordan screener dere for symptomer som PEM/PESE, og diagnoser som ME/CFS og long covid?

Et primært inntakskriterium er at alle deltakere skal være tilstrekkelig medisinsk utredet hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten i forkant av deltakelse. Formålet med dette er å utelukke akutt eller spesifikk medisinsk sykdom og skade som krever annen målrettet behandling.

Diagnoser som ME/CFS, long covid eller tilstedeværelse av PEM / PESE er i seg selv ikke eksklusjonskriterier for deltakelse, forutsatt at pasienten selv ønsker og er motivert for å delta og symptomtrykket og funksjonsnivået tilsvarer at man kan ha utbytte av å delta i et fysisk, ukentlig gruppetilbud.

Programmet inneholder ingen form for hard fysisk trening eller obligatorisk eksponering. Før oppstart gjennomføres det en individuell kartleggingssamtale mellom kursleder og deltaker. Her kartlegges deltakerens kapasitet, og vi benytter en variant av Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) for å definere deltakerens egne, unike mål og rammer for perioden. Deltakeren har selv full definisjonsmakt over sine mål.

15. Hvordan individualiseres «eksponering» og «Ned, men ikke av» når symptomforverring kan være fysiologisk belastningsutløst og forsinket?

For deltakere med utmattelse og svingende symptomtrykk (herunder PEM), er det avgjørende at eksponeringen ikke følger rigide, standardiserte trappetrinn.

Det er deltakerens egne mål (definert via PSFS) som danner utgangspunktet for hvilke utfordringer som velges. Deltakeren styrer selv innhold, tempo og intensitet i sine oppgaver. Det grunnleggende premisset i gruppetilbudet er å gi deltakerne innsikt og forståelse for hvordan symptomene opptrer og henger sammen med hverdagsbelastninger og kroppsbudsjettet, slik at de blir bedre i stand til selvregulering.

Prinsippet om «Ned, men ikke av», fungerer som et overordnet verktøy for å dempe unngåelsesatferd og gradvis re-etablere trygghet i nervesystemet. I møte med det komplekse menneskelivet må imidlertid prinsippet brukes med klokskap og fleksibilitet. Det er ingen regel uten unntak: For eksempel ved akutt infeksjonssykdom, som influensa med 40 graders feber, er fullstendig ro og passivitet («AV») det eneste fornuftige valget.

Samtidig legger prinsippet opp til at ‘NED’ kan skaleres helt ned til det minimale for å unngå total passivitet under vanlige svingninger i symptomtrykket. Eksempler på dette kan være å sette seg opp i sengen en kort økt, sitte litt på en stol på utsiden av huset, eller gå en rolig runde rundt huset. Dette opprettholder en minimal aktivitet og bekrefter overfor nervesystemet at situasjonen er trygg, uten å overbelaste organismen.

16. Hvilke outcomes/utfallsmål blir brukt i tilbudet, og hvilke anbefaler dere at kommunen måler?

For deltakere i denne kategorien vil det være mange utfallsmål som kan være relevante å følge. Bl.a. funksjon, deltakelse, symptomtrykk, livskvalitet, mestring, arbeidsdeltakelse og helsetjenestebruk. Hvilke man velger å prioritere og vektlegge, vil imidlertid avhenge noe av den enkelte deltakers spesifikke situasjon.

I det daglige og nære arbeidet med evalueringen av Comeback-gruppene bruker vi Comeback-kartleggingen, som legger størst vekt på:

Symptomtrykk (bredde og dybde): Måling av antall symptomer (bredde) og hvor plagsomme disse oppleves i hverdagen (dybde).
Livskvalitet og funksjon (PSFS): Endring i funksjon knyttet til deltakerens egne hverdagsaktiviteter.
Generell helse (Grunnmuren): Evaluering av endringer knyttet til de fem pilarene i Grunnmuren (bevegelse, søvn, fleksibel tenkning, sosial tilhørighet og kosthold).

På lengre sikt – og i et eventuelt større, akademisk forskningsarbeid – vil det være av stor verdi å undersøke mer strukturelle effekter på samfunnsnivå, spesielt når det gjelder endring i for eksempel helsetjenestebruk og arbeidsdeltakelse hos deltakerne.

Et 8-ukers gruppetilbud representerer en oppstartfase for pasienter med langvarige plager. Vi forventer ikke umiddelbare, fundamentale endringer i det fysiske symptomtrykket i løpet av selve gruppeperioden, selv vår erfaring er at det skjer positive endringer hos flere deltakere underveis i perioden. Vi forventer derimot at kurset gir økt trygghet, mestring og bedre selvregulering, som forhåpentligvis gjør deltakerne i stand til å utvide sitt frihetsrom og dermed oppnå en symptomreduksjon på lengre sikt.