Vagusnerven: en lagspiller

Av Gustav Bjørke, manuellterapeut.

Et nytt element er kommet inn i menneskets historie de siste 30 årene; lading av mobiltelefon. Både utstyr og tilgjengelighet til lading er blitt noe vi daglig må forholde oss til. Ledningen vi setter i telefonen og så plugger i kontakten via støpselet, er blitt som en livsnerve på godt og vondt.

Av og til blir det en skade på ledningen, en knekk eller et drag fører til at den blir ubrukelig til lading. Det er lett å tenke at ladingen ER denne ledningen. Men da glemmer vi vannfall, foss og rør, turbiner, kabler i bakke og luft, transformatorstasjoner, inntak i huset, sikringsskap, ledninger, kontakt og støpsel før vi er kommet til selve ladeledningen.

Så da er kanskje ikke denne ledningen så viktig da? Svaret er at den er akkurat like viktig som alle de andre faktorene jeg ramset opp. Det er summen eller helheten i alle elementene som gir muligheten til lading.

Ingen faktor er viktigere eller viktigst i denne lange kjeden. Faller en ut, er kjeden ubrukelig og lading blir umulig.

I den siste tiden er det skrevet og sagt mye om vagusnerven. Denne mytiske nerven som for mange er blitt en håpefull vei ut av langvarige plager. Nerven fremstilles som viktigere eller viktigst i kroppen, og at det er for lite fokus på den. Den skal styrkes og stimuleres og mye står og faller på hvordan vi forholder oss til denne nerven.

Løsningen er å tilføre pustøvelser, rolig bevegelse, kalde og varme bad, yoga, mindfulness, natur, nynning for å nevne noen elementer.

I slike tider er det befriende at den erfarne nestor i nevrobiologi, professor emeritus Per Brodal, rykker ut med sine tanker om vagusnerven:

 

“Vi gjør hele det komplekse følelseslivet om til en nerve. Menneskene er komplekse vesener og det sosiale og følelsesmessige livet er komplekst. Og så ønsker vi å finne enkle forklaringer på ting, og så tyr man da til ekstrem reduksjonisme (….), du skjønner ikke noe mer av stress ved å se på nervus vagus”.

 

Per Brodal har alltid vært en forkjemper for å se mennesket i et helhetlig perspektiv der alt er like viktig. Fra tid til annen dukker det opp fokus på områder i hjernen eller kroppen, som skal gi en enkel forklaring på store spørsmål. Da er han rask med å påpeke at det er samspillet i mennesket som er suksessfaktoren.

Hva vet vi om vagusnerven?

• Afferente fibre (80%): Sender kontinuerlig informasjon fra de indre organene (hjerte, lunger, mage, tarm) til hjernen. Dette inkluderer alt fra graden av strekk i magesekken til kjemiske endringer i blodet.
• Efferente fibre (20%): Sender kommandoer fra hjernen ut til organene. Dette styrer blant annet hjerterytme, sammentrekning av glatt muskulatur i fordøyelsessystemet og utskillelse fra kjertler.

Kort oppsummert: Hjernen lytter fire ganger så mye som den snakker når det gjelder nervus vagus.

Så da er den viktigste funksjonen til vagusnerven å være en lyttepost. Å sende informasjon til kommandosentralen, hjernen, slik at den sammen med all annen informasjon, blant annet fra sansene våre, kan forberede deg på hva du trenger i den nære fremtid.

Vagusnerven rapporterer kontinuerlig hvordan det er å være deg akkurat nå, og det gjør den ved å samle informasjon om pust, puls, blodtrykk, muskelspenning, svetting og mye mer. Om summen av dette og annen informasjon oppfattes som utrygt av hjernen, vil den rigge kroppen for kamp eller flukt via det sympatiske nervesystemet. I motsatt fall vil den rigge kroppen for ro og fordøyelse via det parasympatiske nervesystemet der også vagusnerven har et stort og viktig bidrag. Vi aner bare litt av det komplekse samspillet som er i sving.

“What you put in is what you get out” er spot on her.

Så da er kanskje ikke løsningene problemet her: Pustøvelser, rolig bevegelse, kalde og varme bad, yoga, mindfulness, natur, nynning med mere, sender informasjon via vagusnerven til hjernen som oppfatter det som at du er i en trygg tilstand, og at ro, restitusjon og fordøyelse blir responsen.

Å fortsette dette med Brodals kloke ord som veileder, kan være en mer helhetlig måte å gå videre på.  Vi er komplekse vesener, og alle ledd er like viktig i kjeden.

Ledningen er ikke ladingen alene, og vagusnerven er ikke løsningen alene. 

Så skal det også legges til: Vi lever i et samfunn og i en tid som tilfører hjernen mye og krevende informasjon via vagusnerven og andre informasjonskilder. Og resultatet er at vi oftere havner i kamp- eller fluktmodus. Det kan du lese mer om i betraktningen “Fra overveldende til overkommelig”.