Regulèr, eller bli regulert

Av Gustav Bjørke, manuellterapeut.

Menneskets grunnleggende målsetning er overlevelse og formering. Det høres smalt og kynisk ut, men det er dette som har tatt oss til der vi er i dag, 8 milliarder mennesker på denne blå planeten.

Sentralt i dette prosjektet er begrepet homeostase – den kroppslige likevekten som kroppen hele tiden jobber for å opprettholde for overlevelse. Vi utfordrer denne likevekten stadig, og i vår tid er det utallige kilder til det. Før var hardt fysisk arbeid, kulde og mangel på ernæring den vanligste utfordringen. I dag kan mangel på søvn og restitusjon, mental slitenhet, inaktivitet, overaktivitet, ugunstig kosthold, trussel mot sosial tilhørighet, mot selvrespekt og selvfølelse være større utfordringer for homeostasen. 

Heldigvis er kroppen utstyrt med ulike tiltak for å sikre overlevelse. Som alle andre viktige systemer er også kroppen utstyrt med varsling når noe truer systemet. I kroppen har vi 4 nivåer av varsling: 

1. • Affekter: Dette er kroppens milde skyv i retning av balanse, ofte umerkelig da  det er mer lavgradig ubehag som ofte går under radaren, men som likevel motiverer oss til små endringer til det bedre. Eksempler er sult, tørst, trang til å gå på do, behov for å kle på oss mer eller mindre eller til å hvile. Felles er at vi ikke tenker så mye på det, vi bare gjør justeringer på automatikk og det kjennes bedre ut etterpå.  
   • Emosjoner: Dette er et hakk opp på varsling. Her blir det tydeligere ubehag, særlig i mage, bryst og hode. Der har vi allerede en viss overvåkning da dette er livsviktige områder, altså områder det er lett å få kontakt med oss på. Det samme kan gjelde for områder i kroppen der vi har hatt skader eller andre belastninger som har gitt symptomer, der det altså allerede er overvåkning. Poenget er å påføre så mye ubehag at vi gjør justeringer i livet som tar oss til et bedre sted. Når vi lykkes med dette, blir vi belønnet med at det  kroppslige ubehaget avtar, og vi kan til og med oppleve behagelige emosjoner.  
   • Følelser: Når vi tolker kroppens språk, emosjonene, til begrep som redd, sint, lei meg osv. har du blitt bevisst en følelse. Når du har funnet følelsen blir det ofte tydeligere hvilken retning du kan bevege deg i for å få det tryggere og bedre. Jeg er lei meg, jeg kan søke trøst f.eks. 
   • Symptomer: Her starter det også med en kroppslig fornemmelse, men tolkningen blir “Jeg er syk”. Som du ser kan både en emosjon og et symptom starte med samme kroppslige opplevelse, men noen ganger tolkes det som en følelse og andre ganger som sykdom. Jeg tror du forstår at her er det lett å gå seg vill. Når du opplever at du er syk, er neste trekk å se etter sykdomstegn; det som kan bekrefte sykdom. For eksempel utslett, feber, blodprøver, etc. Mange kan oppleve symptomer, altså en følelse av at man er syk, uten at det finnes sykdomstegn. 

Da er det alltid nyttig å se på andre måter kroppen snakker på som ikke er sykdom, for eksempel emosjoner eller totalbelastning.

En spennende tanke: Hva ville skje om vi møtte kroppens behov litt oftere? Om vi la til rette for søvn og restitusjon,  ernæring,  bevegelse, sosial tilhørighet og nyttige tankemønstre?

Jeg tror kroppen ville belønnet oss med mer ro og behagelige emosjoner. Og er det ikke dette vi alle savner og jakter på? 

Så er det ikke så enkelt, vil du si, og det har du sikkert noe rett i. Vi lever under ulike livsbetingelser, og utgangspunktet er heller ikke likt for alle. Men samtidig kan det å bli mer bevisst på de små endringene vi alle kan gjøre for å møte kroppens behov, være det første og viktigste steget på veien mot å få det bedre. 

Oppsummert: Vi kan velge å regulere selv eller å overlate det til kroppen. En ting er sikkert: Med den verktøykassa kroppen har tilgjengelig for varsling, vinner den alltid. 

Jeg vet hva jeg vil anbefale.