Når du er blitt en du ikke ønsker å være
Når du er blitt en du ikke ønsker å være
Av Gustav Bjørke, manuellterapeut.
«Bli den beste versjonen av deg sjøl», sier obersten i Kompani Lauritzen. For mange har utviklingen gått i motsatt retning uten at det er vilje eller innsats det skorter på. Å bli rammet av sykdom eller ulike livsbelastninger er ikke selvvalgt, og ofte er det faktorer vi i liten grad har kontroll på som sender oss dit. Mange opplever dette urettferdig, og det er fullt forståelig.
Ved ubehagelige symptomer som vedvarer blir livskvaliteten dårligere. Daglig blir man minnet på hvor man er, hvor man var og hvor man kunne ha vært.
Her er noen arenaer der denne kontrasten ofte blir tydelig: I jobb, i utdanning, i det sosiale, som partner, i samliv, som mor eller far, i helse, i fysisk kapasitet, som sønn eller datter, i økonomi, i fremtidsutsikt og karriere. Det samme gjelder i de store linjer, som frihet, tilhørighet, mestring og mening.
«Jeg er feil og burde vært annerledes». Dette er den korte beskrivelsen av skam.
«Skam handler om hvem vi er i den andres øyne»
(K.O. Knausgård)
Skam utviklet seg i tidlige tider som et middel for å holde «flokken» sammen. Uønsket atferd ble påtalt, og det utviklet seg samvittighet som bidro til at flokken holdt seg samlet og sterk, noe som gjorde overlevelse mer sannsynlig. Men skammen var tenkt å være kortvarig, den skulle gi en korreksjon og så en endring i atferd.
Terskelen for å oppleve skam er svært ulik for oss mennesker, og er nært knyttet til hva vi har erfart er innenfor og utenfor i barndom og oppvekst. For noen er denne rammen stor og vid, og for andre er den liten og trang, og da vil skam være lett å utløse.
For mange med langvarige plager er det svært utydelig hvordan man kan komme seg ut av den uønskede situasjonen som fremkaller skam. Langvarig skam er et angrep på selvrespekten.
Skammens refleks er å trekke seg tilbake og ikke bli sett, å bli usynlig. Dette er ikke bra verken for flokken eller en selv. Flokken mister bidrag og mangfold som gjør flokken sterkere og mer robust, og den enkelte opplever mestring og mening, noe som motvirker skam og gir bedre livskvalitet. Svært ofte er det vanskelig å tro på begge deler når man er «nede i dalen», men mange år i behandlerrollen har lært meg at det finnes en diamant der inne hos absolutt alle, selv om den tidvis kan være vanskelige få øye på fra utsiden.
Skammens kur er å bli sett, bli tålt og bekreftet; å se inn i bekreftende øyne.
Refleksen og kuren har altså motsatte bevegelser, men begge er forståelige, alt avhenger av hvilke øyne man blir møtt med.
Til behandlere: SFS- Sørg For å Se. Én kan være nok.
Ved langvarige plager: SFS- Sørg For å bli Sett. Det er ikke nødvendigvis enkelt, men én kan være nok.