Når det snur
Når det snur
Av Gustav Bjørke, manuellterapeut.
Når du har levd i måneder eller år med en kropp som snakker høyt og ofte, kan det være vanskelig å holde fast på troen og håpet om at det kan bli en endring. Emosjoner og symptomer har det felles at de krever oppmerksomhet. De er ofte koblet sammen med økt fokus og frykt.

Og planen er god: Begge kommer med nyttig informasjon for overlevelse og fremtid. Derfor tvinger de seg frem i bevisstheten. Her er det hard prioritering. Ja, selv tankene våre blir hardere, vi prioriterer overlevelse og fokuserer på fare, tenker mer svart/hvitt, blir opptatt av det verste som kan skje, men glemmer at det gjerne er det som er minst sannsynlig.
Resultatet blir ofte at det blir mindre plass til alt det som gjør oss godt i livet; bevegelse, søvn, sosiale møteplasser, natur, hobbyer, vennskap, smil og latter. Paradokset er at vi blir så opptatte av å overleve at vi glemmer å leve. Og alt dette skyldes at kroppen snakker høyt og ubehagelig for å varsle om trusler.
Når varslingsanleggene utløses fra tid til annen i Norge er budskapet: Viktig melding, lytt på radio. Alarmen i seg selv gir ingen annen informasjon enn at nå skjer det noe som er viktig for oss. Det samme kan sies om kroppens alarmsystem, allmennsymptomene: Smerte, svimmelhet, kvalme, utmattelse, muskelspenninger, øresus for å nevne noen.
Så er du kanskje en av de heldige som har lyttet til en radio med et språk du forstår. Kanskje møtte du en behandler som kunne forklare deg symptomene slik at du forsto bedre hva trusselen mot deg besto av, og at du fikk mer oversikt over hva som påvirket dem. Dette ga deg bedre oversikt og mindre frykt, og du fikk kanskje også verktøy som ga deg muligheten til å påvirke symptomene selv. I sum ble du i større grad en som kunne handle og påvirke livet ditt.
For de fleste skjer denne endringen gradvis, men for mange er det likevel et før og etter. Hva er kjennetegnet på at noe endrer seg, at noe snur?
- Frykten for symptomene avtar og motet øker. Symptomgrensen har vært for lav og skal den løftes må den utfordres gradvis over tid.
- Tilværelsen blir mindre overveldende og mer overkommelig.
- Tankene blir mer offensive, de er mindre opptatte med å holde fortet, og mer opptatt av å vinne nytt land.
- Fokus flyttes mer utover, fra å granske og følge med på egen kropp til verden rundt deg.
- Nysgjerrighet og utforskertang vender tilbake. Fra en statisk og grå tilværelse er det mye å ta igjen og bli del i
- Du forstår mer hvilke spaker du kan trekke i og regulere belastningen med når symptomtrykket blir høyt.
- Du har også flere verktøy til å dempe systemene dine til daglig, men også når belastningen øker.
- Positive sirkler er like effektive som negative sirkler.
- Det normale gir normalitet. Jo mer normalt liv, dess mindre logisk er det for kroppen å skru på varsling
- Fokuset blir mer fremover enn bakover.
Så skal det også nevnes at det å bli friskere også kan være skummelt. Vi mennesker liker ikke endring, og vi søker alltid det forutsigbare og trygge. Å ha levd med symptomer og plager over lang tid kan også bli en normalsituasjon, og det å ta steget ut av den kan være utfordrende.
Det kan åpne seg krav, forventninger, og nye sosiale samspill, i det hele tatt kan individet bli satt i spill på en måte som kan bli overveldende. Ikke minst om en har en sårbarhet som lett skaper utrygghet. Dette kan ta symptomtrykket til nye høyder og resultatet blir tilbaketrekning.
I slike tider er det uvurderlig å ha gode støttespillere, enten det er venner, kollegaer eller ulike helsepersonell som kan hjelpe en over denne kneika. Og for noen er det ikke sikkert de skal over kneika, men heller bygge opp livskvalitet i mindre rammer med færre krav. For å sitere sauebonde Odin Jensenius:
“For å behainnel saua likt, må du behainnel dæm olikt”.
Og det samme gjelder mennesker.
Så er det viktig å legge til:
Alle som har vært på et dårlig sted i livet, med høyt symptomtrykk over tid, er redde for å havne der igjen. I større og mindre grad og mer og mindre bevisst. Men ved å ikke være bevisst det, legger det seg en forsiktighet og noe defensivt over oss, som kan prege oss videre. Derfor er det så viktig å bli bevisst det og blankpusse den nye kunnskapen, hente frem motet og gjøre gode valg hver dag i retning av robusthet og et mer fargerikt liv.