Hopp til innholdet

Hvorfor går det ikke over?

Hvorfor går det ikke over?

Symptomer kan føre oss inn i en negativ sirkel. For noen pasienter kan det være fint å gå litt dypere enn det vi gjør i plansje 5 om den onde og gode sirkel. Dette vil du som behandler vurdere best sammen med pasienten. Hensikten med plansjen er å gi pasienten en god forståelse for hvorfor symptomene ikke går over. Å være menneske er komplekst, det vil si at det er mye som påvirker oss og samtidig mye vi har liten kontroll over. Dette er utfordrende, og kroppens første prioritet er overlevelse. Som vi vil se på plansjen preger dette valgene vi tar, og for eksempel følelser og symptomer skal bidra til å gjøre valg som sikrer overlevelse. Boksene kan påvirke hverandre gjensidig. Vi anbefaler at dere bruker god tid på hver boks, og samtaler om innholdet. Det beste er om det kan knyttes direkte opp mot pasientens situasjon og erfaringer.

De 7 boksene er:

Symptomer

• Symptomene er pasient og behandlers felles utgangspunkt. Derfor er disse plassert i midten.

Trusselvurdering

• Vi samler kontinuerlig informasjon fra kroppen, omgivelsene, tanker og følelser. Dette foregår både bevisst og ubevisst. Hensikten er overlevelse, å være i forkant, å vurdere trusler mot oss så vi er forberedt. Dette kalles prediksjon, hjernens beste gjetning om den nære fremtid.

Svar på trussel

• Om den nære fremtid virker truende, settes det i gang en mobilisering i nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet. Om trusselen oppfattes som stor nok, vil dette resultere i symptomer, et tegn på at vi må endre noe.

• En trussel mot vev i kroppen, helse, sosial tilhørighet eller mot selvet (selvfølelse eller selvrespekt) vil utløse de samme symptomene. Kroppens mobilisering er nyttig og nødvendig på kort sikt, men over tid gir det en økt belastning som i seg selv kan være en trussel og dermed gi symptomer.

Sårbarhet

• Hvor truende noe oppleves er ofte ubevisst og svært individuelt. Det er nært knyttet til dine tidligere livserfaringer. Det er ikke alltid belastningen som er viktig, men hvem den treffer og når.

• Dette er nøkkelen til å forstå hvorfor vi ikke får samme respons på lik belastning.

Tolkning

• Alle kroppslige endringer fører til en form for tolkning, bevisst eller ubevisst. Tolkningen vår vil påvirke de følelsene som oppstår. Dette vil igjen påvirke symptomene. En unyttig tolkning vil derfor kunne opprettholde eller øke symptomene.

• Vi tolker alltid, men tolkningene er naturlig nok svært subjektive, og dermed kan de være nyttige eller unyttige for oss. En skremmende tolkning vil skape følelser som kan øke symptomene. Når symptomene øker vil det bekrefte den skremmende tolkningen.

Adferd

• Symptomene og følelsene som disse skaper, motiverer til endring av atferd for å redusere ubehaget. Adferden vi velger, påvirker symptomene. Når adferden vi velger ikke reduserer ubehaget, kan symptomene opprettholdes eller økes.

• Vår atferd er som regel en bevegelse bort fra noe utrygt og mot noe trygt. Dermed vil våre tolkninger og følelser ha stor betydning for atferden vår. Når vi unngår noe, bekrefter vi at det er farlig.

Hvorfor går det ikke over?

• Hvis du ikke vet hva som feiler deg, og du ikke har en plan for å ta deg ut av situasjonen du er i, vil det være ansvarlig av organismen å skru av symptomene da?

• Plansjen og de mange pilene, viser hvor komplekst mennesket er. Å forstå dette og møte pasienten helhetlig er en forutsetning for å skape endring som kan gi et bedre og mer fargerikt liv.

Dialog: Er dette noe du kan kjenne igjen i din situasjon? Oppdaget du noe som var nytt og uventet for deg? Fikk du ny kunnskap som du tror kan være nyttig?