«Harald og sytepavene»
«Harald og sytepavene» på VGTV
Harald Eia står åpent frem med sine fordommer i møte med 6 pasienter med langvarig smerte. Og det skal vi som behandlere være evig takknemlig for. Den uredde bulldoseren Harald vet hvordan han kan brøyte seg vei gjennom mediejungelen til oppmerksomhet, noe både forskere og andre fagfolk har prøvd på forgjeves i mange år. Og det norske folk trenger det budskapet som kommer gjennom.
Spoiler alert: Harald ender opp som klokere og betydelig mer ydmyk.
Her er en oppsummering av hva jeg (Gustav) tar med meg fra de 3 episodene på VGTV:
- Langvarig smerte er en ensom og utmattende tilværelse
- Det er ofte forbundet med skam og utenforskap
- Å ikke vite om eller når du blir frisk er en svært stressende tilværelse
- Å ta seg sammen er en velprøvd og utbrukt strategi
- Mange har møtt mange uten å oppleve seg møtt og forstått
- Serien viser kraften i å bli møtt, sett, bekreftet og akseptert
- Å bli møtt av kompetanse tidlig, som kan avkrefte sykdom og skade gir en nødvendig flying start
- Hyppige og lange nok møter tidlig i behandlingen er nødvendig
- Å få ny forståelse, der nye hypoteser kan dannes, er grunnleggende for endring
- Samtidig er ny forståelse alene ikke nok
- Dempende teknikker som hjelper oss til konkret å møte symptomene med mer trygghet og mindre frykt, bekrefter den nye forståelsen
- Det samme gjelder eksponering. «Å endre smerteopplevelser krever gjentatte erfaringer som bryter med gamle forventninger» (Ole Petter Granan, overlege på Smerteklinikken OUS)
- For mange er det ikke nok med endring av forståelse, å møte symptomene med trygghet og så eksponering. Her må det legges til fokus på mestring, mening, sosial tilhørighet, søvn, bevegelse, eventuell jobb, kosthold og tankemønster.
- Å lage en oversikt over sårbarhet kan være nyttig. For eksempel en tidslinje av livet med belastninger og symptomer, kan gi innsikt i egen sårbarhet og hvorfor mine kroppslige systemer reagerer som de gjør.
- Et behandlingsforløp er ikke et lineært prosjekt, men en berg og dalbane.
- Affirmasjoner, forsterkning av budskap, er et kraftfullt verktøy: «Jeg er trygg, sterk og tåler dette», er et eksempel.
- Fra frykt alene til trygghet gjennom støtte er noe som er gjennomgående i serien
- Nødvendigheten av hjelp til selvhjelp. Støtte bidrar til at pasienten gradvis mer eier og overtar ansvaret for bedringen.
- Viktigheten av å forklare når det ikke går som ønsket og forsterke det positive når det går bra.
- Kraften i å etablere håp og en konkret plan for å komme dit
- Behandlereffekten. Det å være topp kompetanse i Norge og ha med VGTV på slep gir uvurderlig drahjelp. Hvem vil være den som ikke blir bedre i en slik setting?
- Samtidig er det også en utfordring til oss andre å sette oss i en posisjon til å utnytte den samme effekten selv uten høythengende titler og tilgang til VGTV. Og det er faktisk mulig ved å synliggjøre kompetanse.
Jeg heier på alt som skjer i denne serien. La oss ta med oss alle de gode elementene jeg har nevnt her, og legg gjerne til de som du har fanget opp. Når de får plass i vår praksishverdag, er det kanskje mindre viktig hvilke bokstaver vi setter over tilnærmingen?