Fra overveldende til overkommelig
– mismatch hypotesen

Av Gustav Bjørke, manuellterapeut.

Mennesker og andre biologiske organismer forandrer og tilpasser seg fryktelig langsomt. Det blir sagt at elgen vil bli redd for å krysse veien om 50 000 år. Først da vil alle negative erfaringer føre til at frykt for veier overleveres i genene til nyfødte elgkalver. Hva har elgens trafikkutfordringer med våre symptomer og plager å gjøre? En hel del, skal det vise seg.

Om vi går 50 000 år tilbake hadde våre forfedre først og fremst 4 trusler å holde øye med:

• Å få tak i nok mat og drikke
• Å tilpasse seg varme og kulde
• Å unngå å bli spist av rovdyr
• Å holde seg i flokken

Vi var også best på det som var lokalt og nært i fremtid.

Ved hjelp av affekter, emosjoner og symptomer ga de kroppslige systemene våre (nerve-, immun- og hormonsystemet) hint og klare tegn på om vi var i faresonen i ett eller flere av de 4 områdene.

I de 50 000 årene som har gått har det skjedd en enorm utvikling i trusselbildet vårt. I dag er det utvidet fra 4 til uendelig med trusler: Trafikkfarer, rentenivå, strømpriser, jobb, karriere, sosiale medier og sammenligning, å ikke realisere seg, kriminalitet, boligpriser, å ikke finne partner, barnløshet, trang økonomi, informasjonsoverflod, søvnløshet, å ha barn som ikke lykkes, mangel på selvrespekt og selvfølelse, ensomhet, uhelse, pensjonssparing, klimautviklingen, krig, fremtiden og mye mer.

Når vi så husker at den menneskelige organismen har utviklet og tilpasset seg lite de siste 50 000 årene, er det kanskje ikke så rart at mye virker truende og overveldende på oss i dag, og at de kroppslige systemene våre jobber overtid hos de fleste av oss for å klare å håndtere alt som kastes på oss. Og kroppene våre merker at det går sånn passe. Stramme muskler, smerter, slitenhet, pustevansker, irritasjon, angst, depresjon, spiseutfordringer, fordøyelsesplager, uro, allergier, svimmelhet, kvalme, sensitivitet og mye mer.

Jeg savner ofte diagnosen «Det ble litt mye». Nøkkelordet er overveldelse. Når noe blir overveldende reagerer organismen med overbeskyttelse. Det vil si at produksjonen av emosjoner og symptomer blir satt på høygir for å varsle om at noe må endres. Og målet er at tilværelsen igjen skal oppleves overkommelig.

Jeg opplever at det moderne mennesket er velkjent med ordet overveldende. Og at det har en bevisst eller ubevisst lengsel mot at livet skal bli overkommelig.

Da har vi 2 muligheter:

• Å satse på at hjernen snart tilpasser seg det moderne livet
• Å bevisst søke mot det som vår gamle, utdaterte organisme trives med, altså vår menneskelige grunnposisjon.

Velger du den første tyder alt på at du har dårlig tid med den levealder vi nå opererer med.

Velger du den andre, inviteres du til interessante erfaringer av kraften i bevegelse, søvn og annen restitusjon, å være på når du er på og av når du er av, relasjoner og samvær, godt og variert kosthold, natur, lek, mestring og mening.

Så er rammene og livsvilkårene våre ulike. Jeg anbefaler å begynne med små steg på ett område. Vi lærer best av gjentatte handlinger, såkalte vaner, altså å samle gode erfaringer over tid.

Vi gjør så godt vi kan med en utdatert organisme i en moderne tid. Men i stedet for å forsøke å tvinge oss til tilpasning, kan vi begynne med å tenke over hva vi har forlatt?