Følelser og symptomer – same, same or different?

Av Gustav Bjørke, manuellterapeut.

Du har lovet å holde en presentasjon for avdelingen, 30 stk, og nå angrer du. Det er 3 uker til og du merker allerede på kroppen at du gruer deg. Du har holdt presentasjon en gang før, og det gikk mildt sagt ikke bra. Det stokket seg, du snublet i ordene, og følte at du dummet deg ut. Men nå har du lovet å gjøre det igjen, for en idiot!

For hver dag som går øker ubehaget i magen, og hodepinen tiltar. Du sover dårlig, er kvalm og matlysten er ikke på topp. Da slår tanken ned: Du er syk, og dermed er det du kjenner i kroppen blitt til symptomer. 

Dermed blir det tur til fastlegen i stedet for presentasjon. Hos fastlegen blir du grundig undersøkt for å se etter sykdomstegn, men heldigvis blir det ikke funnet noe som tyder på at du er syk. Fastlegen konkluderer med at det nok var stress, drevet av emosjoner, som skapte de kroppslige opplevelsene og ikke sykdom. 

Hvordan kan vi skille mellom noe som kan oppleves så likt?

Et raskt søk på internett hjelper oss med følgende definisjoner:

Emosjoner:
Kroppslige, automatiske og umiddelbare reaksjoner på en hendelse eller tanke (med en oppdatert forståelse vil vi heller si at det er en prediksjon, altså det kroppen forventer som skal skje mer enn det som virkelig skjer, som aktiverer emosjoner).

Følelser:
Mer bevisste, nyanserte og subjektive opplevelser som oppstår når vi tolker emosjonene med tankene våre (f. eks: Jeg er redd, sint, lei meg)

Symptomer:
En subjektiv opplevelse av å være syk

Sykdomstegn:
Objektive tegn som peker mot at du er syk;  høy temperatur, utslett, funn på blodprøver m.m. 

Og nå kommer cluet:

Når kroppen «snakker» gjennom kroppslig ubehag, er du i et veikryss med 2 mulige veier å gå: 

1. Om du tolker dette som en følelse, kan du gå videre til å bli bevisst hvilken og så spørre deg: Hva trenger jeg nå? Og svaret avhenger av hvilken følelse du lander på. Er du redd kan du søke tilflukt, er du lei deg kan du søke trøst, er du sint kan du stå frem og si fra osv.

2. Om du tolker dette som sykdom, er det naturlig å søke medisinsk utredning og hjelp. 

Aner du at dette er et krevende landskap å bevege seg i? 

Det er altså dine tolkninger som avgjør om du lander på en følelse eller et symptom. Og våre tolkninger er summen av det vi har lært og erfart hittil i livet, og der har vi nokså ulik bagasje.

Et stikkord her er emosjonell kompetanse, evnen til å forstå, regulere og uttrykke følelser. 

Kompetanse er summen av læring og erfaring, og her er våre «lærere» først og fremst foreldrene og andre nære voksenpersoner. Sårbarheten ligger i den opplæringen de selv har fått, og  på den måten er det ingen kvalitetssikring på hva du får av opplæring på dette feltet. Mange har en opplevelse av at følelser er farlige og noe du bør unngå å kjenne på. 

Da blir det kroppen som snakker, altså emosjonene, og når de ikke blir møtt i en følelse, blir de «masete» og det kan være krevende å stå i et «kroppslig mas». 

Emosjoner og følelsene som hører til, er konkrete uttrykk for at noe er viktig i livet ditt, og de er våre gode venner som vil ta oss til bedre steder. 

Dronning Sonja var misfornøyd med kong Haralds vilje til å lære seg fransk i høy alder, og uttrykte det slik: «Det er aldri for sent å lære!»

«Nei, det er ikke det? Da tror jeg at jeg venter litt til», svarte kongen.

Når det gjelder å tilegne seg emosjonell kompetanse, vil jeg for en gangs skyld anbefale å IKKE lytte til kong Harald.