Atferd
Pasienthistorie: «Ingvild», 36 år
Ingvild er lærer i 3. klasse. Hun er samboer og har 2 barn på 4 og 2 år. Hun kommer fra en familie som legger lista høyt og der bare det beste er godt nok.
Hun har jobbet i 12 år og hatt flere korte sykemeldinger og har ofte måttet bruke egenmeldinger for slitenhet og smerter i kroppen, verst har den trykkende hodepinen vært.
For 8 måneder siden fikk hun covid 19, ble moderat syk, men etter dette har hun ikke klart å komme tilbake i jobb. De vanlige plagene har økt og i tillegg er hun blitt utmattet, har fått lett svimmelhet, øresus, hun er ofte kvalm, blitt mer følsom for lys og lyd og føler seg varm ofte.
Ingvild sliter med å sovne, sover lett og dette forsterkes at at barna sover urolig og ofte havner i foreldrenes seng. Hun føler seg aldri uthvilt.
1. Input
Hva påvirker Ingvild?
Hun tåler dårlig å bruke kroppen. Etter en rolig gåturpå 10 minutter får hun mer symptomer og må hvile resten av dagen. Hun må skjerme seg for lys og lyd, bruker caps og solbriller ute og når barna leker må hun legge seg på soverommet.
Hun har også lagt merke til at hun grubler og bekymrer seg mye over situasjonen, og at hun har en del hjertebank knyttet til dette.
Dette stresser henne også. Hun føler ofte at hun ikke har kontroll over situasjonen sin, noe som gjør henne frustrert, og noen ganger merker hun at det øker symptomene.
Teoretiske betraktninger
Input er menneskets måte å samle informasjon om den ytre og indre tilstanden det befinner seg i. Formålet med informasjonen er å kunne gjøre kloke valg for overlevelse.
Input kommer fra kroppen, omgivelsene, tanker og følelser:
- Trening, tungt fysisk arbeid eller sykdom øker input fra kroppen.
- Arrangere barnebursdag eller delta på en konsert eller festival øker input fra omgivelsene.
- Grubling, bekymring eller katastrofetenkning øker input fra tankene.
- Og når vi blir redde, lei oss, sinte eller føler avsky øker input fra følelsene.
2. Regulering
Hva skjer med Ingvild?
Hun er i en situasjon som hun ikke ønsker å være i, en situasjon som oppleves truende mot henne. Kroppen øker da beredskapen, gjør seg klar til kamp eller flukt. Problemet er at Ingvild ikke vet hva hun skal kjempe mot eller flykte fra.
Teoretisk betraktning
Økt input oppleves som en belastning, og tolkes som en trussel mot oss. Kroppen svarer med å sette i gang tiltak for å møte trusselen, for å sørge for overlevelse.
3. Respons
Hva skjer i kroppen til Ingvild?
Kroppen mobiliserer for å kunne møte trusselen mot Ingvild ved å fyre opp systemer som gjør oss klar og aktivert. Her skal noe bekjempes. Dette er en god plan så lenge planen lykkes og problemet løses. Men når trusselen vedvarer i lang tid, blir denne konstante aktiveringen et utmattende og symptomøkende prosjekt.
Teoretiske betraktninger
Kroppens svar på økt input er å øke aktiviteten i nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet. Dette er en mobilisering for å sørge for å holde oss i balanse når trusselen mot oss øker. Kortsiktig fungerer dette fint, vi er godt utrustet til å tåle kortvarige belastninger. Men når trusselen blir svært høy eller varer over tid, vil det bli en stor belastning på systemene som står for mobiliseringen. De er «dyre i drift», og er ment til kortvarig bruk. Kroppen får behov for å varsle om at det trengs en reduksjon av input for at overlevelse skal sikres.
4. Symptomer
Hvordan merker Ingvild dette?
Hun merker det vi kaller et høyt symptomtrykk, en svært ubehagelig tilstand med mer og mindre konstante plager som kan variere i styrke, slik Ingvild beskriver det øverst. Disse symptomene er, tro det eller ei, våre gode venner. De skal hjelpe oss til å gjøre endringer slik at vi får det bedre. Men Ingvild aner ikke hva hun skal gjøre.
Teoretiske betraktninger
Dette kalles allmennsymptomer. De varsler når trusselen er høy slik at vi kan gjøre kloke valg for overlevelse. Formålet for varslingen er å dempe input, og dermed responsen som er følgen av input. En av årsakene til at symptomer oppstår kan være sykdom, og derfor er det viktig at vi er grundig utredet. Når symptomene likevel vedvarer uten påvist sykdom, er det naturlig å se på hvilken inputøkning som utgjør en trussel mot oss.
Symptomene vil gi økt input fra kroppen. Dette vil over tid øke responsen, som gir mer symptomer, og skape en negativ sirkel.
5. Tolkning
Hva gjør dette med Ingvild?
Hun merker at det ofte raser tanker gjennom hodet hennes: Hva feiler det meg? Blir jeg bra noen gang? Tenk hvis det blir slik resten av livet? Hvor lenge orker samboeren å stå i dette? Hva hvis han drar, jeg klarer meg ikke alene….Kan jeg gjøre noe mer, noe annet for å bli bra? Hun merker at hun blir redd når disse tankene kommer, er ofte lei seg for at hun ikke kan være en bedre mor, en god partner og hun savner å være en engasjert lærer og fellesskapet blant kollegaene på trinnet. Noen ganger blir hun så sint over at det må være sånn og på at hun ikke får til å bli bedre.
Teoretiske betraktninger
Vi vil alltid prøve å forstå hva symptomene vil fortelle oss, bevisst eller ubevisst. Dette kalles tolkning, og vi tolker på bakgrunn av det vi har opplevd tidligere i livet. Det vi har sett, lest, hørt og erfart. Hvis tolkningen er skremmende, eller om vi ikke forstår hva symptomene kommuniserer, kan resultatet bli at vi blir redde, lei oss, til og med sinte.
En økning i input fra tanker og følelser gir økt respons fra systemet, og mer symptomer. Den negative sirkelen fortsetter.
6. Atferd
Hva gjør Ingvild?
Hun har bestemt seg for at hun skal gjøre alt hun kan for å bli frisk. Fastlegen har tatt blodprøver og MR av hodet, og alt var normalt, noe hun er glad for. Men av og til skulle hun ønske at de fant noe. Hun har vært hos spesialister i nevrologi og fysikalsk medisin, som ikke fant noe spesielt og som oppfordret henne til å ta tiden til hjelp. Hun har hatt behandlinger hos fysioterapeut og kiropraktor, av og til hjalp det kortvarig, andre ganger ble hun verre.
Fysioterapeuten satte henne i trening 3x pr uke, men da ble hun mye verre. Paracet og Ibux kan noen ganger hjelpe litt, men som oftest merker hun ingen forskjell. Hun har forsøkt å hvile mest mulig, men hun synes det er vanskelig. Ofte åpner det døra til de vanskelige tankene og følelsene, hun blir da urolig og da øker symptomene.
Det store spørsmålet melder seg ofte: Hvorfor går det ikke over?
Teoretiske betraktninger
Tolkningene av ubehagelige symptomer skaper ubehagelige tanker og følelser. Det er naturlig at vi ønsker å fjerne dette ubehaget. Typiske tiltak vil være: Søke hjelp i helsevesenet for undersøkelse eller behandling. Lete etter informasjon gjennom å spørre andre eller google. Unngå det vi synes er ubehagelig. Redusere eller øke aktivitet, medisinbruk, eller sosial tilbaketrekning. Hvis dette fører til at vi løser problemet og input går ned, har vi truffet godt med atferdsendringen og kan ta opp igjen et normalt liv.
Hvis tiltakene ikke gir redusert input, og symptomene vedvarer eller øker, vil vi få økt input fra tanker og følelser, og den negative sirkel forsterkes.
Comeback
Hva kan bidra til at Ingvild får det hun ønsker seg aller mest: et helt vanlig liv?
Hvordan kan hun få bedre innsikt og kontroll over situasjonen hun er i?
Først og fremst må hun forstå hvor hun er . At hun har overaktive kroppslige systemer, nervesystemet, immunsystemet og hormonsystemet er aktiverte i en konstant kamp mot det som truer Ingvild, tap av helse, identitet og fremtid. At hun har en lav belastningsterskel, som gjør at hun får symptomer på langt lavere belastning enn før, at hun egentlig er overbeskyttet. Og at belastning kan komme fra både kropp, omgivelser, tanker og følelser.
Hvordan kan hun roe ned sine overaktive systemer?
Å være aktivert 24/7 er svært energikrevende. Det første tiltaket er å lære å hvile når hun hviler. Dette kalles dempende tiltak. Pust, meditasjon, mindfulness, avspenning, mediyoga, kalde bad, rolige gåturer, tiltak for søvn, å være i natur er eksempler her. Å oppleve mindre stress og mer ro og flyt i hverdagen er et mål. Hun vil oppdage at disse verktøyene kan hjelpe henne til å dempe symptomtrykket og gi henne litt større kontroll over situasjonen og dermed håp.
Hvordan kan hun bli mer robust, tåle mer hverdagsliv?
Hun trenger å forstå at kroppen hennes beskytter henne langt ut over det den egentlig trenger nå. At hun ble syk i en allerede belastet kropp og at dette har ført til at systemene har «hengt seg opp», og at vi nå må samle gode erfaringer, som kan snu denne negative sirkelen.
Her trenger hun hjelp til å bli modig. Mot er et valg. Å gradvis eksponere det for som hun nå unngår, med trygghet på at det verken er skadelig eller farlig, men nyttig og nødvendig for å komme dit hun ønsker seg. Her er det helt nødvendig at hun har lært dempende tiltak og kan bruke disse til å dempe symptomtrykket som vil øke når hun eksponerer seg.
Å trene på å stå i det ubehagelige med trygghet, vil åpne dører til å være mer fysisk aktiv, å være mer sosial, å tenke mindre rigid og mer fleksibelt, å sove bedre og kanskje hun også vil oppleve at hun spiser bedre og sunnere.
Med andre ord: Gå fra en negativ sirkel til en positiv sirkel.
Hva er målet?
Å komme tilbake til «gamle Ingvild»? Det er lett å tenke slik, men «gamle Ingvild» var heller ikke bærekraftig, slik hun forteller i historien sin. Hvem vil «nye Ingvild» være og hvordan skal hun komme dit, vil være det viktigste spørsmålet når hun har nådd målet om «et helt vanlig liv».
Økt symptomtrykk senker belastningsterskelen - Comeback kan normalisere den
Grunnsteinene i Comeback-modellen
Fase 1
Å oppnå en ny forståelse av symptomene og innsikt i egen situasjon.
Fase 2
Verktøy for å regulere et overaktivt stress-system, slik at man over tid kan oppnå en mer balansert belastning i hverdagen.
Fase 3
En plan for eksponering i meningsfylte og verdifulle aktiviteter for å kunne ta tilbake en helt normal hverdag. Også kalt mestring og mening.